Historisk hjørne
Myk kvinne med sans for harde fakta

Av Nils Johan Lavik

I helseprofesjonenes historie har det forekommet mange idéer om forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder interesser og talenter. En vanlig forestilling er at kvinner har større evne til å oppfatte og imøtekomme emosjonelle behov, mens menn er mer opptatt av rasjonelle fakta. Den klassiske modell for denne todeling er at man på den ene side har den gode sykepleierske med evne til innlevelse i pasientens lidelse og sitt talent for lindring og omsorg. På den andre side har man den kjølige rasjonelle lege, som er på jakt etter fakta helst bygget på objektive og målbare symptomer. En rest av denne idé har antagelig blitt overført til forskningsvirksomheten i den oppfatning at kvinner tiltrekkes mest av kvalitative metoder og såkalt ”myke data”, mens menn foretrekker kvantitative metoder med tabeller og statistikk. Enten nå dette er myte eller sannhet,  har idéen mye av sin opprinnelse i den kanskje mest berømte kvinne i helseprofesjonenes historie – Florence Nightingale. Problemet er imidlertid at nettopp når det gjelder  henne stemmer ikke denne forestilling med historien. La oss se litt nærmere på myte og realitet hos denne sagnomsuste skikkelse.

 

The lady with the lamp

Florence Nightingale (1820-1910) –  de sårede soldaters siste drøm i mørke nattetimer –  ”the lady with the lamp” er omspunnet av historier og legender nedfelt for eksempel i lyrikeren Henry Wadsworth Longfellows dikt fra 1857[i]

The wounded from the battle-plain,
In dreary hospitals of pain 
The cheerless corridors,
The cold and stony floors.

Lo! in that house of misery 
A lady with a lamp I see
Pass through the glimmering gloom,
And flit from room to room.

And slow, as in a dream of bliss,
The speechless sufferer turns to kiss
Her shadow, as it falls
Upon the darkening walls.

(……)

A lady with a lamp shall stand
In the great history of  the land,
A noble type of good,
Heroic womanhood.

Hvorvidt Florence Nighingale i virkeligheten var slik som fremstillet i Longfellows dikt er kanskje noe omstridt, men sikkert er det  at hun hadde stor sans for harde fakta. I det biografiske materiale kommer det frem at hun var en stor pioner i anvendelsen av kvantitative metoder.

 

Krimkrigen – verdens første mediakrig

Det var en rekke historiske sammentreff som brakte Florence Nightingale frem i rampelyset.

Bakgrunnen var  Krimkrigen (1853 – 1856). Denne krigen begynte som følge av  en tilsynelatende religiøs konflikt;  den gresk-ortodokse kirke i Russland forlangte innflytelse over sine trosfeller i det islamske Tyrkia. Men egentlig var det en territorial konflikt hvor det springende punkt var et russisk krav om ekspansjon mot Middelhavet. Da russerne hadde fremgang i de første månedene av krigen, våknet stormaktsinteressene til England og Frankrike, som, for å stoppe det russiske fremstøt, sendte store troppestyrker til halvøya Krim. Det ble imidlertid en hard oppgave med store tap for England – ikke minst under den langvarige beleiringen av Sevastopol. Men hvorfor skulle en sykepleierske dukke opp og bli verdensberømt akkurat i denne krigen? Det kom av at Krimkrigen  var verdens første mediakrig. Avisene hadde begynte å erobre verden. Det gjaldt ikke minst den økonomisk rike ”The Times” i London hvis daværende redaktør, John Delane,  forstod at krig var godt stoff. Han sendte den uavhengige krigskorrespondenten William Howard Russel til Krim. Rapporter ga den lesende opinion et realistisk bilde av de engelsk troppers store tap og lidelser. Det var imidlertid reporteren i Konstantinopel, Thomas Chenery,  som 12. oktober 1854 brakte en  reportasje i The Times som beskrev soldatenes elendige forfatning og kritiserte skarpt mangelen på medisinsk  utstyr og forpleining. Reportasjen utløste konkret handling[ii].

Nyhetene om de britiske troppers elendige tilstand  reiste et folkekrav om at noe måtte gjøres. Forsvarsminister Sidney Herbert rekrutterte da Florence Nightingale, som den gang var ulønnet sjef for ”The establishment for gentlewomen during illness” i London, til leder for 38 sykepleiere som ble sendt til Scutari på Krim.[iii]

 

Sykepleier og statistiker

Florence Nightingale hadde etter datidens forhold  usedvanlige kvalifikasjoner for oppgaven. Hun kom fra en velstående familie og hadde på egenhånd skaffet seg innsikt og kompetanse i pleieoppgavene i hospitaler ikke bare i England, men også ved studiereiser til Skottland, Frankrike, Tyskland og Egypt. Hun forstod betydningen av rutiner, disiplin og nærvær også om natten, og derav oppstod bildet ”the lady with the lamp”.[iv]

Det er skrevet tallrike biografier som belyser forskjellige sider av hennes liv og virke.[v]

Som begavet datter i en velstående overklassefamilie opplevde hun sterke frustrasjoner på grunn av de begrensninger som ble lagt på kvinners utdannelse i datidens viktorianske England. Særlig hennes mor mente at formell og teoretisk utdannelse var unødvendig for en kvinne. Hennes far var langt mer medgjørlig, men han ville gjerne ha et ord med i laget om hva hun skulle ta fatt i av høyere utdannelse. Han anbefalte at hun skulle studere historie og morallære, som han av en eller annen grunn mente var emner som passet best for kvinner. Men hun insisterte på matematikk som for øvrig nettopp var farens spesialfelt. Det endte med at faren ga seg, og han ble selv henne første lærer. Det viste seg snart at hun hadde usedvanlige evner, og hun fikk senere også den berømte engelske matematiker James Sylvester som lærer. Hennes forkjærlighet for matematikk innbefattet også interesse for skjebnen til store matematikere i historien.[vi] I et av sine brever bemerker hun for eksempel at ”Abel tidlig gikk i graven på grunn av sjalusi.”[vii]

 

Myte og historisk revisjon

Florence Nightingale oppholdt seg på militærhospitalet på Krim fra 1855 til 1857. Hennes innsats som organisator av pleie og forbedret hygiene førte til at hun vendte hjem som en berømt og myteomspunnet kvinne som hadde reddet mange soldaters liv. Hun fikk etter hjemkomsten et fysisk og mentalt sammenbrudd som varte i flere år. Enkelte   biografer har lansert som forklaring at hennes ”veke feminine” personlighet ikke hadde tålt det harde arbeidet under krigen

En relativt fersk biografi, ”The Avenging Angel” av Hugh Small som utkom i 1998, gir imidlertid en annen og interessant forklaring som knyttes til hennes statistiske arbeide om mortaliteten under Krimkrigen.[viii]  Dette materialet ga en sjokkerende informasjon som viste at de fleste soldatene i hospitalet ikke døde som følge av krigsskadene, men som følge av dårlig hygiene og elendig forpleining. Samtidig viste tallene at mortaliteten sank betydelig i løpet av den perioden reformer ble innført. I 1858 publiserte hun sitt berømte ”Diagramme of the Causes of Mortality in the Army in the East”. Det var et såkalt ”hanekamdiagram” (coxcomb) som fremstiller dødsfallene av krigskadene (rød farge) atskilt fra dødsfallene på grunn av dårlig hygiene (blå farge). Det ga et meget enkelt, men overbevisende visuelt bilde av at  dødsfallene på grunn av dårlig hygiene var i sterk overvekt. Videre får diagrammet frem tidsdimensjonen. Når man følger sirkeldiagrammet i klokkens retning, kan man enkelt lese av hvordan mortaliteten avtok måned for  måned.[ix]

Ifølge Small forsøkte regjeringen for å unngå kritikk å tildekke de harde realitetene som kom frem av hennes data. Han hevder videre at henne ”sammenbrudd” etter hjemkomsten fra krigen er blitt betydelig overdrevet. Hennes plager var for en stor del utløst av hennes konflikt med myndighetene for å få sannheten frem. Det svekker antagelsen om at det var ”posttraumatiske” symptomer som følge av at hennes veke feminine personlighet ikke hadde tålt krigsopplevelsene på Krim. I virkeligheten utviste hun stor aktivitet og tok kampen opp for å få gjennomslag og anerkjennelse for sin sak. Hun sørget for en ”lekkasje” av rapporten til offentligheten slik at hun fikk avslørt myndighetenes handlemåte. Det var ikke minst hennes tall og diagram som gjorde at hun vant frem.

Hun ble senere en foregangsperson i England når det gjaldt å anvende statistikk som hjelpemiddel for reformer innen det forebyggende arbeide Hun fikk også mange internasjonale oppdrag og var blant annet rådgiver for regjeringen i USA under Den amerikanske borgerkrigen.

 

Sluttkommentar

I Florence Nightingales liv er det mange historiske spor som krysser hverandre. Hennes oppvekst og utdannelse er merket av kampen for likestilling mellom kjønnene. Takket være sin  begavelse, standhaftighet og etter forholdene liberale far fikk hun tilkjempet seg kombinasjonen av utdannelse både i sykepleie og ferdigheter i matematikk og statistikk.

Hun hadde imidlertid aldri nådd verdensberømmelse uten at Krimkrigen hadde blitt utkjempet – og vel og merke utkjempet som verdens første mediakrig. Det vekket opinionen som forlangte at regjeringen skulle handle. Forsvarsministeren så seg om etter en løsning, og blikket falt på Florence Nightingale  Det ble hennes livs sjanse. Hun lot den ikke gå fra seg. Hennes ettermæle ble i mange år dominert av bildet av ”the lady with the lamp” Dette bilde er vakkert og ikke nødvendigvis galt. Men det dekker ikke hennes kompetanse i matematikk og statistikk som hun  anvendte i et betydningsfullt forebyggende arbeide. Å få frem hvordan hele hennes allsidige begavelse kom til sin rett hører også med i helseprofesjonenes historie.