Vedlegg 1: Publikasjoner 2003.. 17

Vedlegg 2: Konferansebidrag, internasjonale og nasjonale faglige konferanser. 19

Vedlegg 3: Annet faglig: Faglig relevante verv, representasjon i styrer, utvalg og lignende.. 20

Vedlegg 4: Undervisning ved senterets medarbeidere 2002.. 21

1.       INNLEDNING

V/ Edvard Hauff, senterleder

Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo går nå over i historien.  Som senterets siste leder, fra mai 2002, har det vært en glede for meg  å se hvordan forskningsaktiviteten har økt og kompetansen ved senteret har  utviklet seg i løpet av de årene det har eksistert. Vi vil gjerne takke våre brukere og samarbeidspartnere for mange arbeidsomme og meningsfulle år!  Først og fremst vil vi takke de flyktningene vi er blitt kjent med i løpet av disse årene og deres venner og familier. Gjennom våre pasienter er norsk helsevesen tilført kunnskaper og ferdigheter vi ikke kunne ha fått på noen annen måte. De har gitt også gode råd når det gjelder behandlingstilbudet ved senteret, og ikke minst deltatt aktivt i undervisningen og forskningsarbeidet. 

Nå skal viktige deler av senterets virksomhet videreføres som en enhet innenfor et nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det er ingen hemmelighet at vi helst hadde sett en annen organisering av dette arbeidet. Vårt ønske var å fortsette som et senter ved UiO og delta i et nært nettverkssamarbeid med de andre kompetansemiljøene som nå inngår i NKVTS. Men da dette rådet ikke ble fulgt, valgte vi å delta aktivt i planleggingen av det nye senteret. De fleste av våre medarbeidere vil da også fortsette å bruke sine kunnskaper og ferdigheter som ansatte der, slik at det på mange måter skulle være mulig å sørge for kontinuitet i virksomheten – samtidig som man er med på å skape et nytt og større kunnskaps- og forskningsmiljø. Dette er en stor utfordring, og jeg håper at senteret etter hvert vil kunne fylle de funksjonene det er tiltenkt. Lykke til med arbeidet!

En annen utfordring er å utvikle det spesialiserte behandlingstilbudet til flyktninger og andre som har overlevd tortur, krig og andre ekstreme påkjenninger. Den psykiatriske poliklinikken for traumatiserte flyktninger som til nå har vært en del av Psykososialt senter, blir i første omgang overført til Ullevål universitetssykehus. Imidlertid er det en fare for at en reduseres i forbindelse med omorganiseringen. Mange års erfaring både fra Norge og mange andre land tyder på  at det er det motsatte av nedskjæringer som vi trenger. Tortur- og krigsskader er vanligvis sammensatte og både vanskelige og tidkrevende å behandle. Det er de siste årene utviklet internasjonale retningslinjer for utredning av torturskader. Der understrekes nødvendigheten av en bred medisinsk og psykologisk/psykiatrisk kompetanse både i utredning, evaluering og oppfølging av disse skadene. Vi trenger således et mer omfattende og helhetlig organisert tilbud som også inkluderer somatisk utredning og en mer systematisk rehabiliteringskjede enn det vi har klart å utvikle i Norge til nå. Dette ville også være i overensstemmelse med intensjonene i Stortingsmelding 17 (2000-2001) om asyl-  og flyktningpolitikken i Norge. Et slikt tilbud burde kunne omfatte alle personer med behandlingstrengende skader etter tortur og krig, uansett om de har flyktningbakgrunn eller ikke.

Siden midten av 80-tallet har Norge satset på å bygge opp kompetanse om flyktningers helse og psykososiale situasjon innen det offentlige helsevern. PSSF har bidratt til dette. I andre land har frivillige organisasjoner vært mer sentrale. Hvem tar utfordringen i Norge? Vil Helsedepartementet støtte en slik videreutvikling av tilbudene? Hva vil Helse Øst RHF gjøre? Vil man bygge ut et slikt 3.linjetilbud med utgangspunkt i PSSFs tidligere poliklinikk på Ullevål, eventuelt i samarbeid ed rehabiliteringsmiljøet ved  Sunnaas sykehus? Har andre helseregioner kanskje større evne og vilje til å satse på dette området? Eller er tiden nå kommet til at frivillige organisasjoner må komme sterkere inn på banen?

2.       RAMMER FOR VIRKSOMHETEN

Psykososialt senter for flyktninger er en enhet ved Instituttgruppe for psykiatri, Det medisinske fakultet. Psykososialt senter for flyktninger er et nasjonalt senter for oppbygging av kompetanse innen psykososiale tjenester for asylsøkere og flyktninger. Senterets hovedarbeidsområder er:

• undervisning og veiledning, med særlig vekt på den psykiatriske 2.linjetjenesten og primærhelsetjenesten.

• forskning

• drift av voksenpsykiatrisk poliklinikk for flyktninger og asylsøkere

3.       SENTERETS STYRE

Fra Universitetet i Oslo:

Det medisinske fakultet:                          2 representanter for de vitenskapelige ansatte

Det samfunnsvitenskapelige fakultet:        1 representant for de vitenskapelige ansatte

Det juridiske fakultet:                               1 representant for de vitenskapelige ansatte

Institutt for menneskerettigheter:              1 representant for de vitenskapelige ansatte

Psykososialt senter for flyktninger:           1 representant for de vitenskapelige ansatte /

1 representant for de teknisk/administrative ansatte

Styrets medlemmer oppnevnes av Det medisinske fakultet etter forslag fra de enkelte fakulteter eller etater/enheter. Hver representant har en personlig vararepresentant.

Styrets medlemmer i 2003:

Det ble i 2003 holdt 2 styremøter. Styrets hovedoppgaver er  behandling  av senterets budsjett, årsrapport og  årsplan samt oppfølging av den generelle drift gjennom året.

4.       SENTERETS ØVRIGE LEDELSE

Professor Edvard Hauff var senterleder til medio oktober. Sjefpsykolog Nora Sveaass var konstituert som leder i perioden 15. oktober til 31. desember.

5.       STILLINGER/PERSONALE I 2003  (pr. 31.12.-03)